GRØNLAND BRUKTMARKED, EN VIKTIG NÆRMILJØARENA FOR GJENBRUK OG INTEGRERING

Vi viser til BU sak 156/2013 angående Grønland Bruktmarked, og vedtak fra Politiet 28/3/2014 om at Bruktmarkedet avsluttes og at markedet 29/3/2014 vil bli det siste.

BU-vedtaket fra desember 2013 lyder:

1. Bydelsutvalget ser positivt på utleie av Olafiagangen til arrangementer, markeder og lignende, og mener det kan bringe positive aktiviteter til området.

2. Bydelsutvalget ber bydelsdirektøren midlertidig forlene leiekontrakten for området til nåværende leietaker i 3 måneder.

3. Bydelsutvalget ber bydelsdirektøren utarbeide kriterier som vil ansvarliggjøre framtidig leietaker i forhold til tilfredsstillende vakthold, oversiktlig og klart definert salgsområde og identifikasjonskort for alle selgere med navn og bilde for hver selger. Det kan vurderes om bevilling for brukthandel skal avkreves av alle som driver handel med elektroniske gjenstander. Kriteriene skal forelegges bydelsutvalget før utleie av områdets utlyses. Dersom ikke de avtalte tiltakene gjennomføres, kan kontrakten sies opp med tre måneders varsel. Hvis prosessen med å lyse ut utleie av området til bruktmarked etter nye kriterier ikke er avsluttet innen tre måneder, forlenges kontrakten med nåværende leietaker inntil denne prosessen er avsluttet.

4. Bydelsutvalget ber om at bydelen, politiet og leietager i dialog med Sporveien må enes om kriminalitetsforebyggende tiltak i markedsområdet.

 

Saken ble først fremmet i Oppvekst, Kultur, og Nærmiljøkomiteen i 2013 på grunnlag av rapport fra Politiet som i hovedsak fokuserte på at de opplever at det foregår heleri og annen kriminell aktivitet i forbindelse med markedet.  I tillegg uttrykkes det bekymring for framkommeligheten for utrykningskjøretøy på området.

 

Vedtaket fra BU ble mottatt med lettelse av leietakeren, Grønland Bruktmarked v/Morten Lindstad, da vedtaket fordret et større grad av kontakt mellom Bydelen, politiet og leietaker som Bruktmarkedet lenge har etterlyst, -de kriminelle aktørene i randsonen (ulovlig oppsatte boder utenfor det kommunalt utleide markedt) har også vært en belastning for bruktmarkedet. Han kunne også bekrefte at det i årenes løp har vært god dialog med nødetatene og at framkommeligheten for utrykningskjøretøy alltid har blitt ivaretatt, og at det aldri var framkommet noen klager på dette.

 

BRUKTMARKEDER I OSLO

Det er viktig å se bruktmarkedet på Grønland i en større sammenheng; i Oslo er det tre faste bruktmarkeder av størrelse, som er Grønland Bruktmarked, Vestkanttorget Antikk- og bruktmarked og Birkelunden marked.  Aktørene som deltar på disse markedene er til en stor grad de samme, selv om vareutvalget varierer noe, bl.a. med flere større møbler og antikviteter på Vestkanttorget.  I tillegg til dette har vi det uregulerte bruktmarkedene via finn.no og rubrikk.no samt alle byens loppemarkeder, og ikke minst de store halvårlige bruktmarkedene på Ekeberg.  Byen vår huser også en lang rekke permanente brukthandler.  Vi finner det påfallende at det kun er Bruktmarkedet på Grønland som har blitt pålagt skjerpede reglene for kjøp og salg, og oppfordrer politiet til å legge seg på en linje som er realistisk gjennomførbar for alle byens aktører.

 

TILTAK GJENNOMFØRT AV BRUKTMARKEDET

Basert på vedtak i BU har Lindstad i samarbeide med markedets leietakere igangsatt en rekke tiltak for å løse de utfordringene som politiet pekte på i sin opprinnelige saksfremstilling og for å bidra til videre konstruktiv dialog med Bydelen og politiet.  Vi nevner noen av de viktigste momentene:

 

– Umiddelbart forbud mot salg av elektronikk så som mobiltelefoner, PC-er og lignende

– Ny sikkerhetsvakt tilsatt (totalt 4).

– Mål om å slå hardt ned på all omsetting av narkotika og smuglersigaretter på den delen av Olafiagangen som er utleid til marked, samt i randsonen.

– Følge opp forbud mot salg av elektronikk.

– Ny leieavtale for brukthandlerne som bl.a. strammer kravene til identifikasjon.

– Innstrammet prosessen med bestilling av markedsplass for å sikre god oversikt over leietakere så dette kan oversendes til politiet enda tidligere.

 

NYE KRAV FRA POLITIET

I møte mellom Bruktmarkedet, Politiet og Bydelen har politiet kommet med en lang rekke nye krav til bruktmarkedet. Mange av aktørene på bruktmarkedet oppfatter dette som regler med hovedmål å gjøre det praktisk og økonomisk umulig å drive bruktmarked på Grønland.  Blant kravene finner vi at det mest problematiske punktet, som også tillegges mest vekt av politiet er følgende:

– Krav om at hver gjenstand på markedet skal nummereres og protokollføres i «skraphandlerboka»; for hvert eneste kjøp og salg.

Siden bruktmarkedet i hovedsak omsetter småting til svært begrenset verdi, og mesteparten av varene kommer fra opprydninger i dødsbo, har gjeldende praksis i en årrekke vært at hvert dødsbo bokføres som én linje i brukthandelprotokollen.  Politiet krever nå at absolutt alle varer nummereres og at hvert eneste salg føres i protokollen.  Brukthandlere som ikke etterfølger blir, om de ikke kan fremvise protokoll i etterkant, etterforsket av politiets Utlendings- og forvaltningsseksjon

 

Brukthandlerne selv foreslår en innskjerping hvor man kan protokollføre alle kjøp og salg av varer til en verdi på minst 300,- men at det blir på grensen til absurd å skulle nummerere og loggføre enhver skje, bok og kopp som hver for seg kanskje ikke har større verdi enn et par kroner.  I tillegg til dette er den offisielle brukthandelprotokollen (“skraphandlerboka”) svært dyr i innkjøp (1600,-) som gjør den til et urealistisk og uhensiktsmessig verktøy for de små aktørene som kjennetegner brukthandlerne på Grønland, hvor de fleste omsetter for 500- 1500,- kr pr gang.

 

Skatt Øst informerer om at de skiller mellom virksomheter som er ambulerende eller sporadiske og som har en kontantomsetning på under 3G (pr. 2013 kr 245 259 kr), og de mer profesjonelle aktørene som har en omsetning som overstiger disse. Aktører på Grønland Bruktmarked faller i hovedsak i kategorien ambulerende/ sporadiske, og Skatt Øst ber disse om «å føre kontantomsetningen fortløpende inn i en innbundet, forhåndsnummerert bok. Boken kan ifølge Skatt Øst innrettes slik det er mest praktisk for virksomheten, f.eks med kolonner for varegrupper. Den andre muligheten er å benytte daterte forhåndsnummererte kvitteringer. I begge tilfellene må man for hver dag telle kassen og avstemme mot bok eller kvitteringer. Tellingen og avstemmingen skal dokumenteres skriftlig.  Skatt Øst har forøvrig gjennomført stikkprøvekontroll i vinter hvor informasjon om brukthandlerne bl.a. skulle krysses med informasjon fra NAV og Utlendingsdirektoratet.

 

Brukthandel reguleres av “Lov om handelsverksemd med brukte og kasserte ting (brukthandellova).” og “Forskrift om handelsverksemd med brukte eller kasserte ting mv.”.  Her står det at enhver vare må bokføres og nummereres, men det står også at politiet står fritt til å gi unntak til denne delen av loven.  Loven eksisterer jo ikke for å byråkratisere kjøp og salg av varer som er verdt en tikroning eller to, den eksisterer for å fange opp bl.a. hvitvasking og heleri av varer av adskillig større verdi, så som bruktbiler, smykker og kunst, og omsetning i mye større skala, hvor politietterforsking av slike brukthandelprotokoller har uendelig mye mer for seg.

 

MILJØREGNSKAP

Et svært viktig aspekt ved byens brukthandel er at dette er med på å minske søppelberget Oslo Kommune til en hvert tid kjemper for å holde kontroll på.  Brukthandel og –markeder er en viktig strategi i så måte, og vi ser at dette blant annet er noe som vektlegges i Miljøverndepartementets prosjekt Framtidens Byer, hvor Oslo kommune er deltaker.

 

I Oslo Kommunes portal Miljøstatus^[1] står det «Den mest miljøvennlige måten å utnytte ressursene i avfallet på er ombruk. I 2012 ble 1,42% av husholdningsavfallet som ble innsamlet av kommunen direkte ombrukt. Renovasjonsetaten legger til rette for ombruk ved å ta ut og videreformidle brukbare gjenstander og produkter som i dag leveres som avfall til kommunens anlegg. Renovasjonsetaten samarbeider også med UFF og Fretex om tilrettelegging av tekstilinnsamling på returpunktene i hele byen.»

 

I Byøkologisk program for Oslo Kommune for 2011-2026^[2] er gjenbruk en viktig faktor, og det er et mål at “Oslo skal ha kretsløpsbasert avfallshåndtering”, hvor en indikator for målsoppnåelse på dette bl.a. er “andel av husholdningsavfall og samlet avfall som går til ombruk” og strategi for dette er at “Avfallshåndteringen skal være basert på avfallshierarkiets prioriteringer, d.v.s. i prioritert rekkefølge avfallsminimering, ombruk, gjenvinning, forbrenning og deponi”.  Bruktmarkeder i Oslo er med på å tilrettelegge for både avfallsminimering og ombruk og burde derfor være en sentral brikke i Oslos avfallsplaner heller enn å gradvis og indirekte avvikles.  Varer som blir gjenbrukt etter å ha blitt solgt på et bruktmarked er varer som har blitt holdt utenom kommunal avfallsbehandling, som er en stor kommunal kostnad. Det bør derfor i stadig større grad være et satsningsområde for kommunen og bydelen å legge til rette for flere arenaer for brukthandel og gjenbruk, heller enn å stramme inn.

 

MISTENKELIGGJØRING AV EN HEL BRANSJE

Vi vil også trekke frem den generelle mistenkeliggjøringen av hele brukthandelbransjen, og direkte og indirekte beskyldninger om heleri og kriminalitet. Dette er en næring som har lange røtter og hvor de aller fleste er ærlige næringsdrivende med lange arbeidsuker, tunge løft og lav inntekt.  Om man besøker bruktmarkedet en vanlig lørdag, vil man se at det som typisk omsettes ikke er varer som har særlig verdi som tyvegods enten fordi de er så uhåndterlige (vaskemaskiner, senger, sofaer) at tyver sjelden bryr seg med å ta dem med, eller fordi de har for lav verdi (tøy, bøker, kjøkkenutstyr).  Det oppleves derfor som trist at en hel bransje mistenkeliggjøres.

 

MILJØPARTIET DE GRØNNE I GAMLE OSLO BER BYDELSUTVALGET OM Å STØTTE DE FØLGENDE PUNKTER         

–        BU gjentar sin støtte til Bruktmarkedet som en viktig og positiv nærmiljøaktør, og ber om at samarbeidet med politiet skjer på en måte som ikke skader markedets langsiktige overlevelsesevne.

–        BU ber om at politiet prioriterer å hindre omsetning av narkotika, smuglerrøyk og åpenbart tyvegods i og omkring Olafiagangen hele uka, heller enn å fokusere på å vanskeliggjøre drift for ærlige brukthandlere.

–        BU ber om at regler for bruktselgere ved Grønland Bruktmarked avstemmes med krav til brukthandlere på andre arenaer i Oslo

–        BU ber bydelen gå i dialog med Renovasjonsetaten og Bymiljøetaten for å lage et miljøregnskap for bruktmarkeder i Oslo.

 

 

 

Helene Gallis

Leder,

Miljøpartiet De Grønne Gamle Oslo