Miljøpartiet de Grønne Gamle Oslo vil at Oslo skal være en by der innbyggerne kjenner tilhørighet og fellesskap der de bor, en by med minst mulig biltransport, og en grønn og frodig by som er god å leve i for store og små. Både hensynet til tilhørighet, transport og livskvalitet gjør at vi ikke støtter forslaget om nye inntaksgrenser til skolene Gamlebyen, Tøyen og Vålerenga.
MDG har lagt frem et innspill til høringen i Bydelsutvalget i Gamle Oslo, og basert på dette innspillet har Arbeidsutvalget i BU skrevet et eget høringssvar.
Følgende er Miljøpartiet De Grønnes høringssvar:
INNSPILL FRA MILJØPARTIET DE GRØNNE ANGÅENDE HØRING OM NYE SKOLEGRENSER I OSLO
Utdanningsetaten har foreslått nye inntaksområder for atten skoler i Oslo, deriblant Gamlebyen, Tøyen og Vålerenga. Bydelsutvalget i Gamle Oslo avgir med dette høringssvar på Endring av inntaksområdet mellom Gamlebyen og Tøyen skoler (saksnr 14/00115-37) og Endring av inntaksområdet til Vålerenga skole og tidlig oppstart av Brynsengfaret skole (saksnr 14/00115-4)
Miljøpartiet de Grønne Gamle Oslo vil at Oslo skal være en by der innbyggerne kjenner tilhørighet og fellesskap der de bor, en by med minst mulig biltransport, og en grønn og frodig by som er god å leve i for store og små. Både hensynet til tilhørighet, transport og livskvalitet gjør at vi ikke støtter forslaget om nye inntaksgrenser til skolene Gamlebyen, Tøyen og Vålerenga.
Byplanlegging
Gamle Oslo er en bydel der det har blitt bygget mange nye boliger, og der byggingen skal fortsette i flere år framover. Både Sørenga, Kværnerbyen og Ensjø er områder med tusenvis av nye boliger. Miljøpartiet de Grønne Gamle Oslo setter spørsmålstegn ved hvorfor infrastrukturen av barnehager, skoler og helsestasjoner ser ut til å henge etter. Når det ikke bygges skoler i de aktuelle, nybygde områdene, presses barn som bor i etablerte områder ut av den skolen de har naturlig tilhørighet til. Dette er svært uheldig.
Nye skoler bør bygges i områder med mye ny bebyggelse. Slik befolkes de nye skolene med barn som naturlig har tilhørighet til skolen fordi de bor like ved – ikke ved å rive ned velfungerende sosiale fellesskap for å flytte barna rundt til skoler i helt andre områder enn de bor. Miljøpartiet de Grønne Gamle Oslo mener at kommunen må skape et alternativ til Kværnerbyens, Ensjøs og Sørengas skolebarn som ikke går på bekostning av Etterstads og Gamlebyens beboere.
Vi kjenner til flere tilfeller der foreldre som i dag har barna sine i Gamlebyen skole, sier at de vil vurdere flytting dersom skolegrensene gjør at barna må gå på Tøyen skole, og fordi det er kronglete å ha søsken og venner splittet på flere skoler. I hovedsak gjelder dette ressurssterke familier. Større endringer av skolekretsgrensene kan altså ha langsiktig negativ påvirkning på den sosio-økonomiske profilen i deler av bydelen vår som allerede har mye press.
Skole, identitet og tilhørighet
Skolen er den aller viktigste faktoren som skaper tilhørighet og fellesskap i et nabolag. På skolen møtes barna og foreldrene deres hver eneste skoledag gjennom mange år. Dette knytter folk, skole og sted sammen. Miljøpartiet de Grønne Gamle Oslo mener det er viktig å hegne om tilhørigheten i lokalmiljøene rundt Gamlebyen og Vålerenga skole. Et område der folk har slått rot, der de føler seg hjemme og der de har felles erfaringer og minner, er en by der det er godt og trygt å leve. Slik er det rundt Gamlebyen og Vålerenga.
På Etterstad deler de foreslåtte skolegrensene lokalsamfunnet i to. De som bor i Etterstadsletta 1-89 skal til Hasle, mens de øvrige skal fortsette på Vålerenga (inntil en skole på Brynseng blir bygget). Dette splitter et harmonisk og sosialt aktivt nabolag i to, og er svært uheldig. Vi mener skolegrensene ikke må kutte lokalmiljøer i to på den måten, og at de må ta hensyn til den sosiale tilhørigheten som er mellom Etterstad og Vålerenga skole, og Gamlebyen og Gamlebyen skole.
Godt liv i byen – uten bil
Oslo har satt som mål å halvere klimagassutslippene innen 2030. Hvis byen skal nå disse målene, er det viktig at alle deler av den kommunale virksomheten bygger opp rundt dette. Også her er skolegrenser relevant. Skolegrensene må sette slik at folk i minst mulig grad blir avhengige av biltransport til og fra skolen. Det foreslåtte inntaksområdet til Vålerenga gjør at mange skolestartere skal begynne på Hasle skole, som ligger langt unna området der barna bor. Å sykle eller gå hit vil være utenkelig, mens de aller fleste går til Vålerenga skole slik grensene er i dag.
Utdanningsetaten har sagt at det blir satt opp buss fra Etterstad til Hasle. Miljøpartiet de Grønne Gamle Oslo mener det er en svært uheldig løsning både med tanke på miljø, trafikkbildet i området og når det gjelder ansvar for de seks år gamle barna. Bussing belaster et allerede svært belastet område enda mer biltrafikk og øker klimagassutslippene. Og hvordan skal man administrere et bussystem mellom skolens slutt og foreldrenes henting kanskje både tre og fire timer etterpå? Hvor mange busser skal det gå? Og hvem passer på seksåringene?
Også ferdselen mellom Sørenga og Gamlebyen er kompleks og utrygg – både for voksne og barn. Hvor er det planlagt at skoleveien mellom Sørenga og Gamlebyen skole skal gå? Hvordan er skoleveien mellom Sørenga og Gamlebyen skole tilrettelagt for barns ferdsel? Hvordan vil anleggsarbeider i Sør- og Nordenga påvirke ferdsel langs skoleveien for barn, mht trygghet, luftforurensing o.s.v?
Miljøpartiet de Grønne Gamle Oslo mener det er best for barna og best for miljøet at de går på skole der de bor, rundt Gamlebyen og Vålerenga skole.
Å leve et liv. Å splitte familier
Både Gamlebyen og Etterstad er gamle, veletablerte boligområder. Begge områdene preges av et mangfoldig og frodig fellesskap med skolen i sentrum. Foreldrene følger barna til og fra skolen, og dette skaper en viktig sosial arena for de voksne, også. Dette vil forringes sterkt dersom lokalmiljøene splittes opp og noen barn til og med skal busses frem og tilbake.
Fordi dette er veletablerte områder, vil mange av skolestarterne ha større søsken som skal fortsette på Gamlebyen og Vålerenga. Denne splittingen av familier er uhyre uheldig. Det gir små barn stor trygghet i skolesituasjonen at de har større søsken på skolen. Dette gir også større trygghet for foreldrene, som vet at barna har hverandre dersom noe skulle skje. Når barna blir større, kan de ta følge på skoleveien og få mange opplevelser sammen. Opplevelser de skal huske og ha felles livet ut. En kommunes administrative grenser må ikke være til hinder for fellesskap mellom søsken.
Familielivet er travelt for mange, enten man er én eller to foreldre. Dersom barna i en familie må gå på forskjellige skoler, gir det foreldrene en stor ekstrabelastning. To (eller flere) barn skal hentes, bringes og følges opp på to helt ulike skoler. Det blir to sett med sommerfester, juleavslutninger og andre feiringer, to sett med FAU og andre utvalg, to skoleadministrasjoner og to skolesteder å forholde seg til. Transportbehovet blir også større, kanskje må flere ty til bilen – med de konsekvenser det får for et allerede trafikkbelastet område. Miljøpartiet de Grønne Gamle Oslo mener at en familie (uansett sammensetning) skal ha mest mulig felles i hverdagen. Det gir mindre stress og større tilhørighet innen familien, og mellom familien og lokalmiljøet. Skolegrensene, og måten grensene praktiseres på, må ikke splitte familier.
Miljøpartiet de Grønne Gamle Oslo er negative til de foreslåtte skolegrensene for Gamlebyen og Vålerenga skoler. Utdanningsetaten må skape et alternativ til Kværnerbyens, Ensjøs og Sørengas skolebarn som ikke går på bekostning av Etterstads og Gamlebyens beboere. Etaten må komme med løsninger som støtter målet om en by der innbyggerne kjenner tilhørighet og fellesskap der de bor, en by med minst mulig biltransport, og by som er grønn og frodig og som er god å leve i for store og små.
