Hvor trengs det nye skoler, hvor trengs det oppgraderinger? Undervisningsetaten lager en skolebehovsplan som framskriver behovene i byen. Allikevel opplever vi gang på gang i bydelen vår at planleggingen er for dårlig og at man ender opp med å busse små skolebarn rundtomkring for å bøte på dette. Planprogrammet har vært ute på høring nå, og Miljøpartiet De Grønne Gamle Oslo har sendt inn et høringssvar hvor vi peker på det vi mener er de største svakhetene ved den nåværende planen, både for barna, lokalsamfunnet og miljøet, ført i pennen av nestlederen vår Gro-Ellen Linnås.
HØRINGSSVAR FRA MILJØPARTIET DE GRØNNE GAMLE OSLO PÅ SKOLEBEHOVSPLAN 2016-2026
Gamle Oslo Miljøpartiet de Grønne vil at Oslo skal være en by der innbyggerne kjenner tilhørighet og fellesskap der de bor, en by med minst mulig biltransport, og en grønn og frodig by som er god å leve i for store og små.
Skolebehovsplanen er en av flere viktige premissgivere for hvordan livet i byen leves. Skolen er den aller viktigste faktoren som skaper tilhørighet og fellesskap i et nabolag. På skolen møtes barna og foreldrene deres hver eneste skoledag gjennom mange år. Dette knytter folk, skole og sted til hverandre. Gamle Oslo MDG mener det er viktig å hegne om tilhørigheten i lokalmiljøene og legge til rette for at mest mulig av livet kan leves lokalt, uten behov for tidkrevende og forurensende transport. Det sosiale og det geografiske henger uløselig sammen.
Vi ønsker oss en by der enkeltpersoner og familier kan løse hverdagens mange oppgaver – komme seg til og fra jobb, handle mat, gå til legen, hente i barnehagen, hente på skole eller aks osv – uten å bruke mye tid og ressurser på forurensende biltransport. Vi vil ha en by full av steder der folk har slått rot, der de føler seg hjemme og der de har mange felles opplevelser i nabolaget. En slik by er det godt og trygt å leve i. En slik by ønsker Gamle Oslo Miljøpartiet de Grønne.
Godt liv i byen – uten bil
Oslo har satt som mål å halvere klimagassutslippene innen 2030. Hvis byen skal nå disse målene, er det viktig at alle deler av den kommunale virksomheten bygger opp rundt dette. Også her er plassering av skoler og inntaksområder relevant. Skolene på plasseres slik at folk i minst mulig grad blir avhengige av biltransport til og fra.
Byplanlegging: Skoler må planlegges på samme tid og sted som boligutbygging
Gamle Oslo er en bydel der det har blitt bygget mange nye boliger, og der byggingen skal fortsette i flere år framover. Siden 2004 er det bygget nesten 2000 boliger i Kværnerbyen, på Ensjø kommer det 7000, i Bjørvika 5000, på Sørenga blir det rundt 1000. Vi stiller spørsmål ved hvorfor infrastrukturen av barnehager, skoler og helsestasjoner ser ut til å henge etter. Skolen som er planlagt på Ensjø skal ikke ferdigstilles før i 2020, men dette bør forseres. Det er uheldig at ikke utviklingen av nye skoler skjer parallelt med boligutbygging.
I skolebehovsplanen står det imidlertid at «Det er forventet en svært stor økning i antall boliger i området 1 Sentrum Sør, særlig innenfor inntaksområdene til Vålerenga skole og Gamlebyen skole. Dette henger sammen med utviklingen av områdene Sørenga og Kværnerdalen.» Likevel foreslås det ingen avbøtende tiltak i planen slik den nå foreligger. Hva er årsaken til dette?
På Ensjø er det planer om en skole, mens det i Kværnerbyen er bygget tusenvis av boliger uten at lokalområdet har fått sitt eget undervisningstilbud. Når det ikke bygges skoler i de nybygde områdene, presses barn som bor i etablerte områder ut av den skolen de har naturlig tilhørighet til. Derfor går barna på Kværnerbyen nå på Vålerenga skole, mens barna på Etterstad, som har sterk tilhørighet til Vålerenga, må flytte til den kommende skolen på Brynseng. Dette er eksempel på at Utdanningsetaten tilsynelatende ikke ser sammenhengen mellom skole, bomiljø og lokal tilhørighet.
Nye skoler bør bygges i områder med mye ny bebyggelse og være klare for innflytting når de nye beboerne flytter inn. Slik befolkes de nye skolene med barn som naturlig har tilhørighet til skolen fordi de bor like ved. Da unngår man å rive ned velfungerende sosiale fellesskap for å flytte barna rundt til skoler i helt andre områder enn de bor. Gamle Oslo MDG mener at kommunen må skape et alternativ til Kværnerbyens, Ensjøs og Sørengas skolebarn som ikke går på bekostning av de andre barna i bydelen.
Strenge miljøkrav til skolebyggene
Når UDE skal bygge nye skoler eller rehabilitere gamle, bør de bygge så miljøvennlig som mulig. Byggene bør være svært energieffektive og ha svært godt inneklima. Det bør være et mål at byggene i så stor grad som mulig har solcellepanel og evt solfangere for å produsere egen energi/oppvarming, som også kan brukes aktivt i undervisningen for å illustrere fornybar energi og bærekraftig utvikling.
Byggene, materialene, møbler og inventar bør være miljøsertifisert og ikke inneholde miljøgifter eller andre kjemikalier som kan true elever og ansattes helse og trivsel. Byggene bør gi gode innvendige lysforhold og ha en akustikk som er tilpasset formålet. Byggeprosessen og dens avfallshåndtering bør være av høy miljømessig kvalitet slik at byggefeil unngås og mest mulig materiale går til gjenbruk.
Også driften av skoleanleggene bør underlegges strenge miljøkrav slik at de kjemikaliene som brukes til renhold og vedlikehold er miljøsertifisert og ikke inneholder miljøgifter eller andre stoffer som kan skade mennesker og natur.
Rehabilitering av Hasle skole og overføring til den kommende Brynseng skole
Hasle skole skal rehabiliteres. Dette arbeidet starter opp 2017 og ferdigstilles 2019. For å holde byggetiden på to år, må skolen flyttes til Brynseng skole i byggeperioden, står det i utkastet til skolebehovsplanen. I praksis betyr dette at de 630 elevene på Hasle skole må overføres til den kommende skolen på Brynseng.
Dette høres ikke ut som en god løsning. Hvordan har UDE tenkt å transportere 630 barn mellom 6 og 12 år til Brynseng? Med buss til Brynsengfaret T-Bane-stasjon? Busstransport er forurensende og gir økte CO2-utslipp, og vil belaste veisystemet i området Hasle-Bryn, der det allerede er svært stor trafikk. Vi går ut fra man ikke tenker å kjøre bussene gjennom boligområdet på Etterstad, der det allerede er fastslått at det er svært dårlig trafikksikkerhet på adkomstveien til den kommende skolen.
Hvordan organiserer man en slik transportordning, når barna har så ulik lengde på skoledagen, er med/ikke er med på aks osv? De minste barna er seks år, hvordan sikrer UDE at deres sikkerhet og trygghet blir ivaretatt i et slikt system? Bussing av barn til andre bydeler var en viktig del av debatten rundt endring av skolegrenser som UDE foreslo i fjor høst. Likevel foreslår UDE et likt system for rehabiliteringen av Hasle skole. Dette er Gamle Oslo MDG sterkt kritisk til.
Hverdagslogistikken er utrolig viktig for småbarnsfamilier. Tiden mellom endt arbeidsdag, henting i barnehage og på aks, middagslaging, lekser og aktiviteter er svært hektisk for mange. Dette er også et argument for å beholde barnas skoletilbud i nærmiljøet. Når hjem, barnehage og skole ligger tett innpå hverandre, blir hverdagen smidigere og roligere for både store og små. Gamle Oslo MDG mener at en familie (uansett sammensetning) skal ha mest mulig felles tid i hverdagen. Det gir mindre stress og større tilhørighet innen familien, og mellom familien og lokalmiljøet. Det er en viktig verdi for den byen vi ønsker oss.
I skolebehovsplanen, og som i forslaget til endring av skolegrenser i fjor høst, virker det som om UDE bare ser på barn og skoleplasser som et regnestykke som skal gå opp. Men for å bygge den byen vi vil bo i og skape det livet vi ønsker oss, må vi ta utgangspunkt i barnas, familienes og nabolagenes sosiale fellesskap der de er. Det sosiale og det geografiske henger uløselig sammen. Det betyr at nye skoler må bygges der ny utbygging skjer. Det betyr at midlertidige løsninger må finnes der skolen og barna – der hverdagslivet – er.
Vi mener det hadde vært mer skånsomt for barna å finne midlertidige løsninger i området rundt Hasle og Tegleverket: Sett opp midlertidige paviljonger rundt Tegleverket i den perioden rehabiliteringen skjer, og la barna forbli i sitt kjente nærmiljø.
Vi stiller også spørsmål ved om det er det vanlig å flytte en hel skole inn i en annen på denne måten? Hva gjør det med miljøet på Brynseng skole at den absolutte majoriteten av elevene ikke har noen tilhørighet til området eller de «lokale» barna? Hva slags skolehverdag får Etterstadbarna på Brynseng når «alle andre» bare er i transit? Igjen synes det som om UDE bare ser de kvantitative aspektene ved skolebygging, og ikke de kvalitative, sosiale konsekvensene skoleutbygging har.
Hvor blir det av ungdomsskolene?
Det er mye snakk om manglende barneskole i Kværnerbyen, med direkte konsekvens at barneskolene på Vålerenga og Gamlebyen er stappfulle. Det skal komme nye barneskoler på Sørenga, Ensjø og Brynseng, men hvor blir det av ungdomsskolene? I dag er det ungdomsskole på Jordal og Fyrstikkalleen, mens den nye i Bjørvika ikke skal bli ferdig før i 2022. Dersom elevgrunnlaget på barnetrinnet er så sterkt voksende, blir jo behovet på ungdomstrinnet etter hvert like stort? Likevel sier skolebehovsplanen svært lite om dette. Hvordan har dette seg?
Gode skolegårder inspirerer til fysisk aktivitet og læring
Skolegården er en svært viktig del av skoleanleggenes utforming, men blir ikke omtalt i det hele tatt i det foreliggende utkastet til skolebehovsplan. Mange skolegårder i Oslo preges dessverre av utdaterte modeller med asfalt og betong og med lekeapparater som ofte bare dekker rekreasjonsbehovene til de yngste barna. Mange skolegårder, som for eksempel den kommende skolen på Brynseng, er planlagt og vil bli bygget med mindre uteareal per elev enn normen tilsier. Dette strider imot behovene elevene har for varierte og stimulerende omgivelser.
Når skolegårdene spiller en så viktig rolle i hverdagen for barn og unge er det derfor kritisk viktig at de oppfyller normkrav til størrelse, har høy kvalitet på installasjoner og aktivitetsområder, og innbyr til trivsel, fysisk aktivitet og sosialt samvær. Skolegårdene skal tilrettelegge for et høyt, variert og utfordrende aktivitetsnivå, både i skoletiden og etter skoletid. Tidlig utvikling av motoriske evner og fysisk aktivitet er viktig både for daglig trivsel, læring og for personlig helse og må tillegges stor vekt.
I skolegårder utformet etter dagens praksis -asfaltørkener med rette vinkler og begrenset variasjon i aktivitetene- ser man også at kjedsomhet blant barna ofte leder til inaktivitet og også til mobbing og annen negativ oppførsel. Forskning forteller oss at gode skolegårder med innslag av natur gjør barna roligere, senker konfliktnivået, gjør at barna blir mer fantasifulle i leken, øker den fysiske motorikken og bedrer konsentrasjonen. Gode skolegårder påvirker dessuten læringen i positiv retning. I følge Dan Olweus’ program mot mobbing er en godt utrustet skolegård også et viktig element i arbeidet mot mobbing.
Studier viser også at særlig naturlandskap og grønne strukturer i skolegården er viktig for å inspirere til fysisk aktivitet, det skaper også økt variasjon i leken og bedre motorisk utvikling. Det er også dokumentert at grønne strukturer i skolegården bidrar til økt aktivitet.
Skoler er ikke bare bygg og skolebarn er ikke siffer som skal summeres. Skolen er navet i gode nabolag. Skolen gir felles identitet og felles erfaringer som knytter store og små sammen. I skolen smelter det sosiale og det geografiske sammen. Derfor må nye skoler bygges der nye boliger bygges. Derfor må midlertidige tiltak finne sted der behovet er. Derfor bør ikke UDE flytte rundt på de minste borgerne i samfunnet som om de var brikker på et spillebrett.
